Pante flasker trengs en gang i blant. MEN det skal aldri mer gjøres på en lørdag. Kø var det på samtlige panteautomater i hele senteret. Og mens man sto i kø var det full rulle med uling fra fulle panteautomater, sinte kunder som smalt med flaskeposene sine, og ikke minst, noen unger som satt å skreik til hverandre i hver sin lekebil litt bak køen... JEG. BLE. GAL!
(Tanken på å bevege meg i folkemengder særlig en lørdag, -rett før stengetid, er nok i seg selv... ) Før det ble min tur til å bli kvitt dissa flaskene, var jeg på gråtens rand. Nesten før jeg visste ordet av det, masjerte jeg bort til skrikerungene! Jeg hadde store planer om å hyle tilbake, men av en eller annen grunn gjorde jeg ikke det. (Kanskje like greit??) Jeg holdt helt kjeft. Bare bøyde meg ned til dem, og satte fingern for munnen. Begge ungene så forskrekka opp på meg med kulrunde øyer! –det skulle jaggu ikke mer til! men kjære vene! hvorfor i all verden sier ikke foreldra noe?? De sto og kakla i vei, og det så ikke ut til at de hadde lagt merke til de ville hylene engang! *sukk* Sånt irriterer meg grenseløst mye! ARG!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar